Todimensjonale koder – En titt på fremtidig teknologi
Hva er det todimensjonale koder egentlig dreier seg om? Og hvilke fordeler kan disse kodene tilby for logistikkbransjen spesielt?
Der hvor den klassiske strekkoden en gang dominerte, beveger logistikken seg nå i retning av todimensjonale koder. Kodene tilbyr et lovende brukspotensial som går langt utover funksjonene som er knyttet til identifisering.
Inspirert av morsekoden skisserte den amerikanske IT-studenten Norman Joseph Woodland i 1949 sin første strekkodeidé i form av vertikale linjer i myk sand på stranden. På den tiden var det ingen som hadde en anelse om at denne strekkoden i alle dens variasjoner tre tiår senere ville ha en så avgjørende innvirkning på arbeidsprosessene innen handel, industri og logistikk. GS1-128 strekkoden (tidligere kalt EAN 128) og den 18-sifrede SSCC-strekkoden som er kodet i den, har blitt brukt siden midten av 1990-tallet for å administrere prosesser i logistikkbransjen og hos DACHSER. Det er en teknologi som fortsatt er svært effektiv og egnet for praktisk bruk.
De endimensjonale strekkodene har dessuten noen slektninger – de todimensjonale kodene – som også har som mål å transformere logistikkbransjen. Den mest kjente 2D-koden er QR-koden. Den ble oppfunnet i Japan på midten av 90-tallet, og ble kalt «QR» for «quick response.» I dag har alle sett den firkantede mosaikkoden med de karakteristiske tre posisjonsrutene festet i hjørnene. Dette er fordi QR-koder enkelt kan leses via kamerateknologien i smarttelefoner – en kjempefordel sammenlignet med strekkoder, som generelt er enklere å fange med laserskannere. Siden det nå er mer enn tre milliarder smarttelefoner i verden, har nesten halvparten av verdens befolkning det grunnleggende tekniske utstyret til å kunne bruke det todimensjonale pikselfeltet. QR-koden er derfor en globalt tilgjengelig standard som også finnes i for eksempel gjeldende GS1-industristandarder eller standardene til den tyske foreningen for bilindustrien (VDA).
Interessante bruksområder innen logistikk
Moderne bildeanalyse gjør det mulig å fange opp og lese flere QR-koder samtidig og i bevegelse. Dette åpner opp interessante bruksområder som involverer stasjonære kameraer i varehus og fabrikkhaller, eller mobile kameraer festet til for eksempel droner eller autonome kjøretøy.
En annen fordel som QR-kodene tilbyr, er at én av dem kan kryptere opptil 4 296 alfanumeriske tegn – over hundre ganger så mange som en 1D-kode av sammenlignbar størrelse. En bit blir femstilt som en hvit eller svart piksel (også kalt en modul). Internettlenker kan også lagres på denne måten – alt smarttelefonbrukere trenger å gjøre, er å skanne QR-koden for å gå direkte til et nettsted.
I tillegg til QR-koden som vi er så vant til i hverdagen, brukes det andre 2D-koder innen logistikk – først og fremst datamatrise-koden (som vanligvis har fire kvadranter) og Aztec-koden (med en posisjonsfirkant i midten). Disse kodene tilbyr andre egenskaper for bestemte brukstilfeller.
Alt i alt legger 2D-koder til rette for et bredt spekter av bruksområder innen logistikk som nå går lenger enn til ren identifisering og lagring av data. Ved hjelp av 2D-koder og optisk bildegjenkjenning kan forsendelser finnes i bygninger og spores i sanntid. Autonome kjøretøy på lageret bruker dem til navigasjon, og teknologien gjør det også raskt og enkelt å måle pakker. I tillegg spiller 2D-koder en stadig viktigere rolle i digitaliseringen av papirdokumenter.
På samme måte som for strekkoden, ble det enorme potensialet til 2D-koden tydelig først flere tiår etter at den ble oppfunnet. Nå dukker det opp stadig flere innovasjoner fra den tidligere fremtidsteknologien.
