Blokkjeder – En titt på fremtidens teknologier

Det kan virke som om glansen har falmet litt på én av de beste neste-generasjons-teknologiene de siste årene: blokkjeder. Skyldes dette rett og slett desillusjon blant de som har spekulert med kryptovalutaen bitcoin? Kanskje. Den verdenskjente digitale valutaen er likevel bare ett bruksområde for det som er en bemerkelsesverdig teknologi.

Blokkjeder er en bestemt form for distribuert blokkjedeteknologi, eller DLT (Distributed Ledger Technology). Det er et generisk begrep som beskriver ulike former for databasestrukturer som ikke har noen sentral administrator. Både blokkjeder og bitcoin ble oppfunnet av Satoshi Nakamoto, som publiserte den berømte bitcoin-hvitboken i november 2008. Men dette navnet er bare et pseudonym. Til denne dag er den eller de antatte personene bak Satoshi Nakamoto fortsatt et mysterium.

En blokkjede er et IT-konsept som sikrer pålitelig utveksling av informasjon, transaksjoner og verdier. Teknologien er bygget på hash-funksjoner, som fungerer som en kryptografisk prosedyre, og desentraliserte validerings- og lagringsnoder. Det betyr at dataene distribueres redundant – med andre ord at det lagres mange kopier av dem på forskjellige steder – blant deltakerne i et blokkjedenettverk, uten at dataene må lagres sentralt. Navnet blokkjede kommer fra teknologiens underliggende struktur av datablokker som er lenket sammen ved hjelp av kryptografiske mekanismer.

Hash-prosedyren sikrer da at når datablokkene først har blitt opprettet, kan de ikke endres senere uten at dette blir lagt merke til umiddelbart av alle partene som er involvert i blokkjeden. Datakjeden kan også beskrives som et sett med transaksjonsdokumentasjon som er knyttet sammen kronologisk. Dataene lagres redundant på så mange noder i en blokkjede som mulig, alt sammenkoblet via internett. Disse nodene oppretter, lagrer og verifiserer blokkene i en blokkjede. Ulike bevisprosedyrer (f.eks. konsensus blant flestepartene av nodene i en blokkjede) regulerer om en ny datablokk kan skrives til blokkjeden. Dette økosystemet krever ikke noen sentral database eller sentral administrasjon.       

Blokkjedeteknologier har et attraktivt og enkelt konsept. Men med unntak av bitcoin, Ethereum-plattformen og noen andre mindre løsninger utenfor finanssektoren, har det ikke dukket opp noen virkelig store blokkjedebaserte innovasjoner så langt – heller ikke innen logistikk. Hvorfor ikke? Kanskje årsaken kan være at slike løsninger, på tross av den desentraliserte blokkjedestrukturen, i mange tilfeller trenger en sentral driver og koordinator – ikke fra et teknisk perspektiv, men fra et organisatorisk? Og fordi det er vanskelig å finne noen som oppfyller kravene, da de må være nøytrale og uten egeninteresser for ikke å skremme bort deltakerne i dette blokkjedeøkosystemet?

Potensial for logistikken

Til tross for disse uløste grunnleggende problemene, finnes det en rekke interessante potensielle bruksområder for distribuerte blokkjedeteknologier, spesielt for dokumenter (som fortsatt ofte er i papirform) som inneholder sensitiv informasjon, eller til og med (eierskaps)krav knyttet til transporterte varer. Det ville vært et stort steg fremover for digitaliseringen av logistikken hvis slike dokumenter ble administrert autonomt og hadde en sporbar historie, uavhengig av tredjeparters handlinger. Dette kan bli en virkelighet for f.eks. dokumenter som følger med farlig gods. 

Målet ville vært å digitalisere informasjonsutvekslingen på tvers av selskaper på området farlig gods. En måte å gjøre dette på, er gjennom et blokkjedebasert elektronisk transportdokument som oppdateres og dokumenteres trinn for trinn ved hver lasting og lossing via interaksjon med blokkjeden. Dette er noe det forskes intenst på for tiden. DACHSER støtter også ulike aktiviteter sammen med kunder og partnere, spesielt med European Blockchain Institute, som for tiden er under etablering, og med Fraunhofer IML. Sammen undersøker de tre organisasjonene muligheten for slike brukstilfeller og bygger prototyper.

For å avdekke så mange relevante juridiske faktorer som mulig, må industri og akademia først bevise at ideen kan gjennomføres og identifisere nødvendige endringer. For å unngå en situasjon der enkeltselskaper senere skaper isolerte løsninger, bør det dessuten enes om en felles tilnærming som involverer flere selskaper og bransjeforeninger, samt beslutningstakere, myndigheter og organisasjoner med sikkerhetsfokus, som politi og brannvesen. Når man tenker langt fremover, vil sistnevnte for øvrig også dra nytte av et blokkjedebasert økosystem for farlig gods. Skulle det oppstå en farlig situasjon, kunne politi og brannvesen raskt og enkelt fått tilgang til nøkkelinformasjon om den aktuelle transporten av farlig gods, samt oppdaterte statusdata om lasten. Denne informasjonen kunne de så bruke til å iverksette enda mer målrettede tiltak, siden de ville visst hvilke typer farlig gods som fortsatt var om bord i kjøretøyet, og hva som allerede var losset. Dette burde øke sikkerheten i transportkjeden ytterligere.

Det er også potensial for å bruke blokkjeder til tolldokumenter eller følgesedler. Innen sjøfrakt kan blokkjedebaserte konnossementer gi en gjennomsiktig og manipuleringssikker hendelseshistorikk for aktørene i et økosystem, noe som ikke bare muliggjør konnektivitet for fysiske objekter (forsendelser), men også overføring av verdier og originaldokumenter.

Sett fra bransjens og selskapenes ståsted er det viktigst å få løst styringsproblemet. Dette refererer først og fremst til beslutningsrettigheter og -ansvar på tvers av selskaper som har en betydelig innvirkning på insentivene for å delta i et blokkjedebasert økosystem. Her trengs det mer arbeid for å finne den beste veien videre og utforske hvordan dette problemet kan løses. Én mulig løsning kan være en frittstående, nøytral juridisk enhet som er vert for et økosystem som består av både forretningsmessige og regulatoriske aktører.

Blokkjedeteknologi er fortsatt en relevant fremtidig teknologi når det gjelder digitalisering innen logistikk. Den bør likevel ikke innføres som et mål i seg selv. Det er det dessverre mange aktører som glemmer hver gang et nytt prosjekt blir lansert. Blokkjedebasert innovasjon må tilføre betydelig verdi sammenlignet med eksisterende løsninger. Det viktigste er tross alt at utfordringene som det ukjente blokkjedebaserte bedriftsøkosystemet fører med seg, ikke blir oversett. Blokkjeder er tross alt ikke bare en teknologi – det er en ny måte å samarbeide på i forsyningskjeden. Og dette må læres, testes og dokumenteres i praksis.