Data kan forbedre prosesskvalitet og ergonomi
DACHSER har slått seg sammen med oppstartsselskapet MotionMiners for å få en bedre forståelse av arbeidstrinnene på transitterminalen. Partnerne testet en ny metode for å forbedre prosesskvaliteten på fem ulike steder – en metode som bør ha en positiv innvirkning på arbeidsergonomien.
Døgnet rundt er tusenvis av logistikkoperatører i DACHSER-nettverket travelt i gang med å sikre at kundenes forsyningskjeder fungerer på en pålitelig måte. De fleste av disse medarbeiderne jobber på transitterminalene, som er selve hjertet i logistikken. Det meste av arbeidet med lasthåndteringen gjøres manuelt: lastebiler losses, varer skannes, paller hentes inn på terminalen for midlertidig lagring eller lastes rett på en annen lastebil. Det er en konstant, pulserende strøm.
Arbeidet preges av velprøvde og velsmurte prosesser. Likevel er det alltid potensial for å forbedre og forenkle ting for medarbeiderne med tanke på arbeidsergonomien. Skal dette potensialet utnyttes, kreves det normalt en prosessanalyse som bygger på måleresultater. Dessverre er mange av disse analysene ikke helt objektive. De tradisjonelle analysemetodene som vanligvis brukes, har en rekke svakheter.
Det er heller ikke alle som er komfortable med at noen skal studere dem mens de jobber, men enkelte tradisjonelle analytiske metoder bruker dette som et verktøy. Da vil medarbeiderne, bevisst eller ubevisst, prøve å gjøre alt riktig og så raskt som mulig. Selv om denne tilnærmingen skaper resultater og dermed gir noen viktige ledetråder om hvordan en prosess fungerer og hva som kan forbedres, betyr det at datainnsamlingen ikke bare er subjektiv – den tar i tillegg mye tid.
DACHSER så seg derfor om etter nye løsninger for å optimalisere effektiviteten og ergonomien, og dermed også (arbeids)kvaliteten, innen lasthåndtering. Løsningene fant de hos et ungt selskap fra Dortmund: i oktober 2017 slo tre ansatte fra Fraunhofer Institute for Material Flow and Logistics IML seg sammen og grunnla selskapet MotionMiners. Oppstartsselskapet har jobbet uavhengig av Fraunhofer-instituttet siden sommeren 2019.
Slik driver vi utviklingsprosjekter fremover
I jakten på innovative løsninger har DACHSER lenge engasjert seg i oppstartsselskaper innen logistikk. Dachser Enterprise Lab samarbeider tett med Fraunhofer IML i Dortmund for å finne forsknings- og utviklingsprosjekter som kan drive DACHSER-nettverket fremover. Disse prosjektene benytter seg særlig av alt som er knyttet til digitale teknologier som datavitenskap og kunstig intelligens, sanntidsposisjonering og 5G-mobilkommunikasjonsstandarden, maskintilkobling (tingenes internett), autonome kjøretøyer og adaptive lagersystemer.
Det var også slik DACHSER fikk vite om MotionMiners. Dette unge selskapet fokuserte i utgangspunktet på å finne potensial for lageroptimalisering. I samarbeid med DACHSER utvidet de deretter utviklingen til å også omfatte lasthåndtering innen spedisjon.
MotionMiners leverer en teknologi som gjør det mulig å innhente virkelighetsdata fra arbeidsprosesser og arbeidsmiljøer uten å innnhente medarbeiderdata. Det foregår i praksis slik: De siste månedene har det blitt utført målinger ved fem av DACHSERs avdelinger i Tyskland ved hjelp av mobile sensorer, kjent som kroppsbårne enheter, som samler inn anonymiserte data. Medarbeiderne hadde sensorene enten på håndleddet eller festet til klærne. Disse bevegelsessporerne brukes vanligvis først og fremst til sportsaktiviteter, men grunnleggerne av MotionMiners utnytter den automatiske aktivitetsdeteksjonen til å optimalisere intralogistikken.
Sporerne fungerer sammen med stasjonære sensorer som er montert på terminalen eller på hyller, og registrerer de faktiske rutinene. Dermed kunne selskapet samle inn lasthåndteringsdata, for eksempel om lasting og lossing, skanning og henting av paller inn på terminalen. I tillegg til tidsbruken på disse prosessene oppdager sensorene også uheldige og anstrengende bevegelser.
Før datainnsamlingen startet ble prosjektet koordinert i detalj med IT-komiteen i samarbeidsutvalget. Deltakelse var frivillig for medarbeiderne, og de anonymiserte dataene som ble innhentet, ble senere evaluert. Under disse forholdene vil medarbeiderne jobbe slik som de ellers ville gjort. «Det var ikke noe problem å overbevise medarbeiderne om å delta», sier Steffen Faul, Operations Manager ved transitterminalen i Langenau, som var ett av målestedene. Folk syntes ikke at sensorsystemene var plagsomme. «Fordelen her er at vi kan registrere den daglige driften i sin helhet på en objektiv måte, og også få med alle de uforutsigbare hendelsene», forklarer Mauritius Herden, Team Leader Production Processes hos DACHSER Food Logistics, som er ansvarlig for prosjektet.
«Dataene vi får fra dette gir oss et helt nytt åpenhetsnivå som vi ikke kunne forvente tidligere», tilføyer Cornelius John, Team Leader Production Optimization ved DACHSERs hovedkontor i Kempten.
Bruk av varmekart er et annet interessant aspekt. På en plantegning av terminalområdet viser de hvilke baner medarbeiderne krysser spesielt ofte og hvor de møter på flaskehalser og lange ventetider. Disse kan deretter analyseres på stedet og ideelt sett utbedres.
Redusere den fysiske belastningen
«Det mest interessante utfallet er det vi har lært om ergonomi», sier Herden. Sporerne dokumenterer hvor ofte medarbeiderne må bøye seg mens de jobber, for eksempel for å skanne etiketter nederst på kanten av en pall eller for å hente noe. I et annet tilfelle oppdaget de at lossing innebar mange bevegelser der medarbeiderne jobbet med armene hevet. «Til syvende og sist gir målingene oss vårt første virkelig solide informasjonsgrunnlag for å vurdere den fysiske belastningen på medarbeiderne», forteller Herden.
Ved utgangen av desember 2020 var det samlet inn 1800 datatimer fra de fem avdelingene. John oppsummerer: «Det første målet for prosjektet var å skape åpenhet rundt hvilke prosesstider vi i det hele tatt snakket om.» På bakgrunn av dette var det nå mulig å utvikle konkrete anbefalinger og tiltak for å tilnærme seg godshåndteringen på en mer strategisk og effektiv måte, og for å kunne støtte logistikkoperatørene bedre i det daglige arbeidet. For Faul, som leder godshåndteringen i Langenau, er dette en klar fordel. «Vi kunne måle den faktiske belastningen på medarbeiderne, slik at vi i beste fall kan forhindre sykefravær, eller til og med yrkessykdommer.»
Mens anbefalingene for avdelingen tidligere var mer basert på magefølelse eller stikkprøver, bygger de nå på solide, objektive data. «I fremtiden vil vi kunne utarbeide anbefalte handlingsforløp og tilby ideelle strukturer,» sier John.
Pilotprosjektet pågikk i et drøyt år og pågår fortsatt flere steder. Fremover er målet å samle inn data ved en rekke avdelinger både i Tyskland og i andre land, og å utvide datainnsamlingen til også å omfatte andre lagerprosesser og -aktiviteter. «Vi planlegger å bygge opp målingene i DACHSER-nettverket gradvis i årene som kommer», sier John. Faul håper også at målingene skal bli gjentatt på stedene der de allerede er utført. «Oppgaver endrer seg over tid. Derfor er jeg definitivt for å gjennomføre målingene på nytt, også her ved godshåndteringen i Langenau.»
Ideen er tross alt at kundene også skal få noe ut av dataene som er oppnådd. «De drar nytte av den økte åpenheten innen godshåndtering», legger John til, «ettersom den gir oss utgangspunkter for å optimalisere produksjonsprosessene, noe som til syvende og sist gjør at vi kan levere enda bedre kvalitet.»
